Innsikter
Selvbildet former livet vårt – ofte uten at vi legger merke til det
Hvordan et møte med Bob Proctor for snart 20 år siden fortsatt påvirker måten jeg arbeider med mennesker på.
- Beate Daniloff
- Publisert
I går ville Bob Proctor fylt 92 år.
For snart tjue år siden møtte jeg ham for første gang. Den gangen ante jeg ikke hvor stor betydning dette møtet skulle få – ikke bare for meg, men også for menneskene jeg senere skulle få følge gjennom coaching og personlig utvikling.
Når jeg ser tilbake, er det én innsikt som skiller seg ut.
Den handler om selvbildet.
Ikke hvordan vi ser ut.
Men hvordan vi ser på oss selv.
Vi lever ut fra bildet vi har av oss selv
Gjennom livet har jeg, som mange andre, lett etter den rette metoden.
Den rette planen.
Den rette strategien.
Jeg trodde lenge at hvis jeg bare lærte litt mer, ville resultatene komme.
Men etter hvert oppdaget jeg noe annet.
Vi handler sjelden i tråd med det vi vet.
Vi handler i tråd med den personen vi tror vi er.
Det er derfor mennesker kan vite hva som er bra for dem – og likevel gjøre noe helt annet.
Ikke fordi de mangler viljestyrke.
Men fordi selvbildet trekker dem tilbake til det som føles kjent.
Selvbildet er usynlig – men styrer mye
Vi tenker sjelden over det.
Likevel påvirker selvbildet:
- hvordan vi snakker om oss selv
- hvilke muligheter vi ser
- hvilke mennesker vi tør å ta kontakt med
- hvilke drømmer vi gir oss selv lov til å ha
- hvor mye plass vi tar
Selvbildet er som et kart vi bærer med oss.
Og vi beveger oss innenfor grensene kartet viser.
Det jeg har lært gjennom snart tjue år
Gjennom disse årene har jeg studert, praktisert, feilet, reist meg igjen og fått følge mange mennesker i deres utvikling.
Samtidig har noe blitt stadig tydeligere.
Jeg tror ikke mennesker trenger enda en metode.
Jeg tror de trenger hjelp til å forstå seg selv.
Til å oppdage ressursene de allerede har.
Til å se muligheter de ennå ikke ser.
Det er derfor jeg i dag sier:
Jeg ser muligheter i mennesker. Min oppgave er å hjelpe dem å se dem også.
Kanskje er sommeren en gave
Nå går mange inn i ferie.
Tempoet blir litt lavere.
Det blir kanskje litt mer stillhet.
Litt mer tid til å tenke.
Kanskje er dette en fin anledning til å stille seg et spørsmål som sjelden får plass i hverdagen:
Hvilket bilde har jeg egentlig av meg selv?
For noen ganger er det ikke omgivelsene som setter grensene.
Det er bildet vi bærer på innsiden.
Og den gode nyheten?
Et selvbilde kan utvikles.
Ikke over natten.
Men litt etter litt, gjennom nye erfaringer, ny bevissthet og nye valg.
Vi trenger ikke bli en annen. Vi trenger å oppdage mer av den vi allerede er.
Hvis denne refleksjonen traff noe i deg, håper jeg du tar den med deg inn i sommeren.
Ikke som noe du må gjøre.
Men som en invitasjon til å bli litt bedre kjent med deg selv.
For når bildet av hvem vi er begynner å forandre seg, skjer det ofte noe med livet rundt oss også.
Ønsker du flere refleksjoner om personlig utvikling, identitet og hvordan vi kan skape varig endring? Under Innsikter deler jeg jevnlig artikler fra egen erfaring, forskning og mange år med arbeid innen personlig utvikling.
