Innsikter
Er valget egentlig ditt?
Vi tar valg hele tiden. Noen nesten uten å merke det, andre kan endre retningen på livet vårt. Men hvor ofte stopper vi opp og undersøker hva som egentlig påvirker valgene vi tar?
Noen ganger skulle vi kanskje ønske at vi kunne se hele veien før vi valgte.
Vite hva som venter på den andre siden.
Vite at det blir riktig.
Vite at vi ikke kommer til å angre.
Men slik fungerer sjelden livet.
Vi må velge uten å kjenne hele veien videre.
Og kanskje er det nettopp derfor valg kan være så krevende.
- Beate Daniloff
- Publisert
Hvordan vet jeg at det er det rette valget?
For mange år siden skrev jeg en liten tekst om valg. Der stilte jeg et spørsmål som fortsatt er like aktuelt for meg:
«Når du skal velge, tenker du da på hva det vil bety for deg, eller tenker du på hva andre vil mene om valget ditt?»
Den gangen var jeg særlig opptatt av at vi måtte lære å ta våre egne valg og ikke la andre bestemme retningen for oss. Jeg skrev også om betydningen av å ha et mål, fordi et tydelig mål gjør det lettere å vurdere hvilke valg som fører oss i ønsket retning.
Det mener jeg fortsatt.
Men i dag ville jeg gått et skritt videre.
For spørsmålet er ikke bare om andre mennesker påvirker valgene våre.
Hva er det som påvirker valget ditt før du i det hele tatt opplever at du velger?
Vi velger ikke fra et tomt rom
Vi er formet av livet vi har levd.
Av menneskene vi har møtt.
Av erfaringene våre.
Av miljøet vi har vært en del av.
Av det vi har lært.
Og av det vi over tid har begynt å tro om oss selv og om verden.
Noe av dette blir til mønstre som går igjen.
Vi sier ja fordi vi pleier å si ja.
Vi trekker oss fordi vi har lært at det er tryggere.
Vi fortsetter med noe som ikke lenger er riktig for oss, fordi det kjente kan oppleves tryggere enn det ukjente.
Vi lar kanskje være å gå i en retning vi egentlig ønsker, fordi en tanke raskt dukker opp:
Det kan jeg ikke.
Det passer ikke for meg.
Hva vil de andre tenke?
Når noe har blitt automatisert gjennom mange år, opplever vi det ikke nødvendigvis som et valg.
Det kan ganske enkelt føles som:
Sånn er jeg.
Selvinnsikt skaper et mellomrom
Det er her selvinnsikt blir viktig.
Ikke fordi vi skal analysere oss selv hele tiden.
Og heller ikke fordi vi skal lete etter hva som er galt med oss.
Selvinnsikt handler om å begynne å se.
Å legge merke til hva som skjer i meg når jeg står overfor et valg.
Hva tenker jeg?
Hva kjenner jeg?
Hva antar jeg kommer til å skje?
Hvem eller hva forsøker jeg å ta hensyn til?
Og kanskje aller viktigst:
Er dette noe jeg faktisk vil – eller følger jeg et mønster jeg aldri har stoppet opp og undersøkt?
Når vi begynner å se det som tidligere skjedde automatisk, oppstår det et lite mellomrom mellom det vi pleier å gjøre og det vi gjør videre.
Det mellomrommet kaller jeg handlingsrommet.
Handlingsrom betyr ikke at alt er mulig
For meg er dette en viktig nyansering.
Vi har ikke full kontroll over alt som skjer i livet.
Mennesker lever med forskjellige forutsetninger, ansvar, relasjoner og begrensninger. Noen ganger er valgmulighetene våre mange. Andre ganger er de svært få.
Å snakke om valg må derfor ikke bli en måte å gjøre mennesket ansvarlig for alt som har skjedd eller skjer.
Men selv når vi ikke kan velge bort en situasjon, kan det finnes noe vi kan påvirke.
Derfor bruker jeg ofte denne formuleringen i arbeidet mitt:
Ikke fornekt begrensningen.
Ikke gjør mennesket til begrensningen.
Finn handlingsrommet.
Noen ganger er handlingsrommet stort.
Andre ganger består det av ett lite valg.
Men også et lite valg kan endre det neste steget.
Du trenger ikke se hele veien
Jeg bruker fortsatt mål i arbeidet mitt. Et tydelig mål kan hjelpe oss å sortere og velge. I den gamle teksten min skrev jeg at når vi vet hvor vi ønsker å gå, blir det lettere å se hvilke valg som beveger oss dit.
I dag snakker jeg også mye om retning.
For livet er ikke en rett linje.
Vi utvikler oss.
Vi får nye erfaringer.
Forutsetningene våre endrer seg.
Og noen ganger oppdager vi at det vi en gang ønsket, ikke lenger er det vi vil.
Da trenger vi ikke nødvendigvis en ny fasit.
Vi trenger kanskje å stoppe opp og spørre:
Hva er sant for meg nå?
Hva påvirker valget mitt?
Hva vil jeg?
Og hvilken retning ønsker jeg å bevege meg i?
Som når vi kjører inn i en tunnel, kan vi ikke alltid se hele veien.
Noen ganger ser vi bare åpningen foran oss.
Likevel kan vi velge å kjøre inn.
Ikke fordi vi vet nøyaktig hvordan hele reisen blir.
Men fordi vi har valgt en retning.
Og kanskje handler et mer bevisst liv ikke om alltid å ta det riktige valget.
Kanskje handler det om å bli stadig bedre til å se hva som styrer oss, oppdage handlingsrommet – og ta større eierskap til retningen vi velger.
Vi trenger ikke bli en annen. Vi trenger å oppdage mer av den vi allerede er. – Beate Daniloff
En refleksjon før du går videre
Tenk på et valg du står overfor akkurat nå.
Det kan være et stort valg, eller noe ganske hverdagslig.
Hva legger du merke til når du stopper opp og ser nærmere på det?
Hva påvirker valget ditt?
Er det noe du selv ønsker – eller merker du forventninger, gamle erfaringer eller vante mønstre som trekker deg i en bestemt retning?
Hva er faktisk mulig å påvirke?
Og hvor finner du handlingsrommet ditt?
Du trenger ikke ha hele svaret.
Kanskje er det nok å se litt tydeligere hva som styrer deg – og hvilken retning du ønsker å velge videre.
Jeg ser muligheter i mennesker. Min oppgave er å hjelpe dem å se dem også. – Beate Daniloff
Ønsker du flere refleksjoner om personlig utvikling, identitet og hvordan vi kan skape varig endring? Under Innsikter deler jeg jevnlig artikler fra egen erfaring, forskning og mange år med arbeid innen personlig utvikling.
